mål 4.4

4.4

• Analysere velferdsstenes utfordninger.

Det finnes mye positiv og negativ kritikk, for velferdsstaten er ikke perfekt! Høyrepartiet har satt sin kritikk på at de felles velferdsordningene truer den individuelle friheten. De har et liberalistisk ståsted, som er for privatisering og egen "frihet" til å velge selv.

Velferdsstaten i Norge er ganske dominerende av felles ordninger og tjenester, noe som kan gjøre det vanskelig å bestemme selv hva du vil bruke pengene på. Men det er mange ordninger som er veldig positive at de er for alle. Ta foreksempel barnehageplass... Det har vært diskutert mange ganger, og det har vært kritikk på at du ikke kan ta pengene å velge barnehage selv, enn å få gratis barnehageplass.

Her er et innlegg av ei som er imot kontantstøttet fra staten til barnehagehjelp.

mål 4.3| Hvordan drives velferdsstaten i Norge?

4.3

• Gjøre rede for hvordan velferdsstaten admistreres, finaniseres og styres politisk.

Finansieringen

De fleste ordningene og tjenestene i Norges velferdsstat er enten gratis eller subsidert (betaler egenandel, f.eks. legetimer).

Pengene til velferdsorningen kommer for det meste fra staten og skatten som vi betaler til staten. Men.. vi får også penger fra naturressurser. Eksempel: Oljen (les artikkelen)

Som sagt så betaler vi skatt. Vi har 7 forskjellige skatter:

• Inntektsskatt: du betaler en høyere skatt enn du tjener.
• Kapitalskatt: kapitalskatt, generelt lavere enn inntektsskatten.
• Avgifter på varer og tjenester
• Arbeidsgiveravgiften: arbeidsgiveren betaler en prosentdel av de ansattes inntekt. Er en viktig inntektskilde for folketrygden
• Folketrygdavgiften: Finanisierer mange av de viktigste reisene fra statskassa til tjenester og ordninger til innbyggerne.
• Inntekter staten har fra forretningsvirksomhet: Olje og gass-produksjon.
• Egenandeler og gebyrer: forhindre misbruk av medisin og legekonsultasjoner.

Administreres

Siden Norge er demokratisk, er styringen til velferdsstaten mangfoldig. Disse er med å bestemmer og som har kontroll.

• Parlamentarisk kontroll
• Riksrevisjonen
• Fylkesmannen
• Informasjonssystemet
• Kontroll gjennom massemediene
• domstolen
• ... og helsetilsynet, kommunelegene, og lignende.

Politisk

Politisk blir velferden styrt av staten og co, fylkenne og kommunene.

Staten har ansvaret for lovgivningen, finansieringen og kontrollen innenfor velfredsstaten. De styrer også den politiske delen av velferdsstaten; det vil si regjeringen, stortinget og det administraktive apparatet.

Et problem kan være at olje pengene som betaler en stor del av velferden vår, snart går tom! Hva skal vi erstatte disse pengene med? Her drøftes det om olje er en gjenværende eller knapp resurss.

mål 4.2|prinsipper

4.2

• Gjør rede for sentrale prinsipper og lover som velferdsstaten bygger på, og gi eksempler på hvordan prinisppene kan stå i motsetning til hverandre.

VELFERDSSTATENS LOVER
Det demokratiske Norge har 3 makter som styrer landet. Nemlig; Utdøvende, lovgivende og dømmende.

Velferdsstaten består av hovedsakelig 2 lover. Folketrygd (1967) og sosialtjenesteloven (1991). Folketrygdloven skal forsikre enn minimums økonomisk trygghet gjennom hele livet. Norges viktigste trygdeordninger er barnetrygd og folketrygd.

Folketrygdloven gir rett på disse:
alderspensjon, etterlattepensjon og uførepensjon
grunnstønad og hjelpestønad ved uførhet
attføringsytelser
stønad ved yrkesskade
stønad til enslige forsørgere
kontantstønad ved sykdom, fødsel, adopsjon og arbeidsledighet
medisinsk stønad ved sykdom, skade, legemsfeil, svangerskap og nedkomst og ved avbrudd av svangerskap
gravferdshjelp

______________________________________

Sosialtjenesteloven jobber med å:
generell forebyggende virksomhet.
være kjent med levekårene i kommunen.
legge forholdene til rette for å utvikle og styrke sosialt fellesskap og solidaritet i nærmiljøet.
arbeide for å forebygge og motvirke misbruk av alkohol og andre rusmidler og spre kunnskap om skadevirkninger ved slik bruk.
arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre, funksjonshemmede og andre som har behov for det.
samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer.
samarbeide med frivillige organisasjoner.
skaffe bolig til vanskeligstilte.
spre kunnskap om sosiale forhold og tjenester i kommunen.

____________________________________

Prinsipp

Universialitet: Alle må betale skatt til staten, derfor skal alle få pengene tilbake i en eller annen ordning som hvert individ har behov for. F.eks. Skolegang, barnehageplass, helseordninger..

Selektivitet: Noen blir velgt ut. F.eks. Mange som søker på en skole, men ikke alle kommer inn, bare de som blir velgt ut.

-finns fler!

_______________________________________

Tre viktige sektorer i velferdsstaten

Vi har helsesektor, trygdesektor og sosialsektor. Alle disse sektorene skal bedre helsetilbudet og helserettighetene i Norge. Siden det er ujevne helseforskjeller, skal disse også jevne ut disse forskjellene slik at helsetjenestene ikke skal være avhengig av økonomisk, sosial eller grafisk tilhørlighet.

Selv om vi har slike flotte sektorer er de ikke feil frie.. Under helsesektoren finner vi et tiltak som heter pasientrettighetsloven. Den skal gi rett og sikkerhet på hjelp og behandling innen et forsvarlig medisinsk tidsrom.

• Et eksempel som tar opp problemstillinga: "Risikere å dø i ventekø?" http://www.dagbladet.no/kultur/2008/02/10/526463.html
• Artikkelen sier det er mange henvendelser om brudd på pasientrettighetsloven:
  http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2008/05/20/mtte-pasientombudene/index.xml

Kilde: http://www.gyldendal.no/sosialkunnskap/html/velferdsstaten/15.htm

Nyttige linker!!

http://www.velferdsstaten.no/
http://livslopogvelferd.cappelen.no/
http://www.rights.no/publisher/publisher.asp?id=45&tekstid=1967
http://www.civita.no/tema/velferdsreformer/skatt-eller-velferd-eller-skatt-og-velferd-826
http://www.nho.no/files/173333.pdf

Velferdsstaten død?

I en artikkel i Dagbladet stilles spørsmålet:
Velferdsstaten død? (18.08.08)

Det er professor Sigurd Skirbekk tar utgangspunkt i Erik S. Reinerts artikkel i Dagbladet. Erik S. Reinert skriver om Velferdsstatens fødsel og historie, mens Skirbekk tar for seg kontrasten.

Det blir tatt opp mange viktige spørsmål. F.eks: "Sosiologisk sett er det mer interessant å spørre hvorfor økonomiske forutsetninger har ført til en omfattende velferdspolitikk i noen land og ikke i andre. Videre kan det spørres om en etablert velferdspolitikk kan bli bygd ned når disse forutsetningen svikter. I så fall kan vi stå overfor det som er kalt velferdsstatens død."

Det blir også sagt: "En oppslutning om og en gjennomføring av velferdsstatens prinsipper bygger på flere forutsetninger enn de materielle mulighetene"

En velferdsstat kan ikke bare bygges på en lønnsom økonomi, viser seg til å fungere dårlig. En velferdsstat må opprettes på grunnlag av et kulturelt fellesskap (verdier o.s.v) og økonomiske ideer. En slik stat fungerer best der hvor den kulturelle og økonomiske tankegangen krysser hverandre, som professoren sier.


les mer i artikklene ;)

Historien til velferdsstaten i Europa

Historie...

Velferdsstat og velferdssamfunn er to begreper som henger sammen.

Starten på velferdsstatene begynner cirka etter 2. verdenskrig. I Skandinavia og resten av Nordvest-Europa og deler av Øst-Europa, begynte tankene rundt en velferdsstat å surre.
Bismarck, en tysk kansler, brukte begrepet; "wohlfartsstaat" på de sosiale forsikringsordningene i Tyskland. Planen var å hindre sosial uro i samfunnet.

England brukte ordet; "Welfare state" under kirge3n, og hadde store planer på hvordan enkeltmenneske skulle beskyttes mot fattigdom og nød.

Erkebiskopen av York brukte "Welfare state" som en motsetning til "maktstaten" og Stalins og Hitlers stater.

Velferd er et verdiladet ord. Det vil si at en velferdsstat er preget og fylt med de verdiene som vi synes er viktige, politikken og tradisjoner. I Norge synes vi det er viktig med trygd, mat, klær, utdanning og så videre. Disse tingene er våre verdier, og blir lagt vekt på i velferdsstaten. Velferdsstaten tar av seg grunnleggende goder innenfor det økonomiske, sosiale og kulturelle.

Et annet eksempel er at de skandinaviske landene tenker på en velferdsstat med demokrati som viktig, fordi en av våre verdier er frihet, og fri mening. Andre land har i motsettning ikke den verdien. De har kanskje en velferdsstat uten demokrati, fordi folket ikke ser på frihet som en viktig del innenfor velferd.

Velferd er forskjellig fra land til land og kultur til kultur!

http://www.gyldendal.no/sosialkunnskap/html/velferdsstaten/3.htm

Definisjon - Velferdsstat

Definisjonen fra Caplex:

velferdsstat (av eng. welfare state), en stat der det er et pol. mål å oppnå en viss grad av sosial og økon. utjevning. Det skjer ved at staten påtar seg ansvaret for at alle, uansett evne og innsats, skal sikres visse grunnleggende sosiale, økon. og kulturelle goder.

http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9339812